guest column

This text is written by my dear friend Tobias.

Tobias is a smart man, even though he had the odds stacked against him by being born in Narvik.

He also plays the banjo really well, and if you ask me, thats one of the greatest instruments to learn.

I’ve only known Tobias for a semester or two, and i am so happy to have him as my friend.

He sometimes writes his thoughts down, just like i do. Unfortunately, he does not have a blog, but today i finally convinced him to let me post one of his texts as a guest column.

I present to you:

Navn.

by Tobias

I dag har jeg tenkt litt på navn, og hva som er de beste navnene i på personer opp gjennom tidene.

Her er det ren auditiv estetikk som er den avgjørende faktoren.

Det er jo rent subjektivt, så klart, men mange jeg har snakket med synes å være enige i mange av dem.

De aller beste navnene har også et særpreg over seg, som på en viss måte står i stil med personen selv, og som ikke lar det være noen tvil om hvem det er snakk om.

For eksempel: hvis du først skal være diktator, synes jeg navnet Josef Stalin passer utmerket godt.

For meg er det også et pluss når navnet står i stil med språket/nasjonen det stammer fra. Det er mulig at det blir en del sjakkspillere og politikere her, fordi det er i de sfærene jeg kjenner til flest navn.

Men her er i alle fall noen gode eksempler jeg kan komme på akkurat nå, før jeg avslører hvem jeg synes har verdenshistoriens beste navn:

Yves Saint-Laurent,

Jacques Chirac,

Hidetaka Miyazaki,

Chiang Kai-shek,

Anatoly Karpov,

Shakhriyar Mamedyarov,

Leonid Yudasin,

Nicolae Ceausescu,

Lech Walesa,

Gottlieb Daimler,

Leonardo da Vinci,

Ruifeng Li,

John Gotti,

Francis Fukuyama.

Det er garantert flere gode navn som jeg ikke kommer på akkurat nå.

Av juridiske grunner må jeg spesifisere eksplisitt at det kun er navnene jeg liker, og ikke nødvendigvis personen selv.

Det var mer en bare et par tvilsomme karer inni der.

Men det aller beste navnet etter min mening er

…

nå kommer det

…

Galileo Galilei!

Det er bare perfekt på alle måter. Det ruller av tunga som varm honning, også har det en rimende kvalitet som er så snål at du bare ikke kan la være å digge det. Og når du refererer til Galileo Galilei i en samtale, så skjønner alle at du vet hva du snakker om – at du har peiling på vitenskapen og kjenner til pionérene, de store tenkerne, oppdagerne. Alle vet at det er han karen som slapp kulene fra det skjeve tårnet i Pisa og talte paven midt imot. Fantastisk. Det ble ingen norske navn her, men det er ikke nødvendigvis fordi de ikke kan være tøffe de også. Det er nok bare fordi at siden jeg er norsk, så mister de liksom den eksotiske kvaliteten og er derfor ikke like treffende. Og siden det norske navnet mitt er så kjedelig har jeg derfor besluttet å bytte navn til Tobias Tobilei, og venter i skrivende stund på å få dette godkjent av staten.